Da hele influensastyret startet før sommeren var jeg heldig nok til å jobbe på et av de stedene som faktisk driver med nasjonal helse og kunne derfor trekke på skuldrene av avisenes hang til sensasjonelle oppslag og heller forholde meg til finfine fakta fra myndightene - servert på arbeidsplassen intet mindre.
Siden den gang har jeg vært opptatt av å skille mellom journalistikk og faktisk informasjon og har kanskje tilbragt i perioder litt mye tid på nett hvor jeg forteller folk at de tar feil, og hvorfor. Etter at jeg ble gravid har jeg hengt på noen gravideforum og det har ikke vært måte på hva som verserer for sannhet der ute: som at influensavaksinen vil gi barnet ditt autisme... Til slutt ga jeg opp og kom frem til at hvis folk vil tro det verste må de få lov til det, og så får jeg håpe at ingen av dem får lungebetennelse. Jeg er grei sånn.
Jeg hører til blant dem som mener at mydighetene i Norge har vært flinke til å informere og planlegge edruelig basert på den til enhver tid tilgjengelige informasjon. Hysteriting synes jeg media og deler av internetten får ta på seg skylden for.
Legen min har vært klar på siden jeg ble gravid at jeg skal ta både vaksinen mot svineinfluensa samt sesongvaksinen. Det er ikke vanlig å gi gravide sesongvaksine i Norge, men det har mer med sedvane å gjøre enn noe som helst annet. I USA tar gravide rutinemessig sesongvaksinen. Legen min anbefaler alle sine gravide sesongvaksine og påpekte tørt at man ikke vil ha influensa når man er gravid, eller føde mens man har influensa samt at influensavaksine under graviditet gir immuninet til fosteret sånn at du ikke får influensasyk nyfødt. Da jeg mumlet noe om at jeg aldri pleier å ta influensavaksiner fordi jeg ikke pleier å få influensa påpekte legen like tørt at jeg nå er både gravid og har sarkoidose (for nye lesere: en autoimmun betennelsessykdom som bla liker å gi folk dårlig lungekapasitet) og at jeg bare hadde å innfinne meg første dag man startet vaksinering.
Og det hadde jo legen selvsagt helt rett i. En ting er at jeg ikke er en stor fan av influensa i seg selv (jeg hadde sist for ni år siden og de tre dagene jeg bikket 40 i feber var kjipe nok uten en gravid kropp i å drasse rundt på. Jeg var visst så syk at de jeg bodde i kollektiv med passet på at noen var hjemme med meg hele tiden.). En ting jeg er enda mindre fan av enn influensa er lungebetennelse som jeg har hatt et par ganger i tenårene og jeg husker det som både smertefullt og langvarig. Og selv om jeg i hodet mitt gjerne skulle være uovervinnelig og Wonderwoman så er realiteten det at jeg er langt i fra begge deler, samt at graviditet ikke akkurat gjør immunforsvaret noe sterkere.
En ting jeg gjerne kritiserer myndightene for er deres håndtering av vaksinedistribusjon. Her mener jeg de tabbet seg ut med å gi til Nord-Norge først når selv små barn må skjønne at Østlandet med Oslo som hovedsete er der en smittsom sykdom vil spre seg kjappest. Jeg kritiserer også gjerne myndighetene ned på mikronivå for tildels dårlig organisering av selve vaksinasjonsstasjonene. Historier om syke og høygravide som står flere timer i kulda og venter på vaksine er ikke uvanlige og burde være unødvendige.
Min bydel starter massevaksinasjon på mandag, og jeg så ikke direkte frem til å henge på vaksinasjonsstasjonen i timesvis - jeg har også vond rygg og er ute av stand til å stå rett opp og ned i mange timer. Heldigvis hadde fastlegen min fått vaksinene i går og den (overraskende) blide damen i telefonen kunne fortelle meg at det bare var å møte opp, trekke kølapp og bli stukket.
Så da gjorde jeg det. Jeg tok med banan, nøtter, flaske med vann og en god bok og håpet på en stol å sitte i. Da jeg kom opp til fastlegen var det ikke avskrekkende mange mennesker der og jeg fikk sitteplass med en gang. Med ventetid, vaksinering og de obligatoriske 20 minuttene venting i etterkant tok det hele ca halvannen time og jeg kom langt i boken min og har ingenting å klage på.
Selve vaksinen er ikke særlig vond - det sprenger litt når de dytter inn væsken, men med mindre man har sprøyteskrekk er ikke det noe særlig å tenke på. En ti-minutters tid etter jeg hadde fått influensavaksinen i venstre arm og sesongvaksinen i høyre arm begynte jeg å føle meg litt svimmel og kvalm. Da jeg skulle dra spurte jeg sykepleieren om dette og hun mente at det like gjerne kunne være en psykisk reaksjon, men at hvis jeg hadde anledning til å ikke gå tilbake på jobb anbefalte hun meg å legge med nedpå litt hjemme. (Det med at det kan være en psykisk reaksjon kjøper jeg glatt: de første par gangene jeg fikk B12 sprøyte følte jeg meg også svimmel så tror hjernen min reagerer litt på å få injisert ting i kroppen den bor i).
Som sagt så gjort. Jeg la med nedpå litt hjemme og følte meg bedre etter en stund. Det klødde bittelitt på stikkstedene og utover kvelden ble begge armene litt stive - omtrent som når man har løftet vekter og blitt støl; ukomfortabelt, men ikke noe å syte over. Da jeg skulle legge meg derimot hadde stivheten i venstre arm blitt såpass ille at jeg ikke klarte få av klærne hensiktsmessig helt på egenhånd og måtte få hjelp. Det var også kjipt å skulle sove da jeg ikke klarte å ligge på noen av sidene fordi armene var for ømme.
Klokken halv fire våknet jeg av at svineinfluensaarmen gjorde vondt. Det stakk nedover i underarmen, gjorde vondt i håndleddet og ut i tommel og lillefinger. Det minte ganske mye om den smerten man får ved enkemannsstøt, bare at det ikke gikk over og er konstant. Jeg fikk ikke sove noe særlig mer etter det og da vekkerklokken kimte hadde jeg hodepine i tillegg av å ligge der uten søvn. Den ubehageligeste overraskelsen kom da jeg begynte å bevege meg rundt - det gjorde såpass vondt i venstre arm at å bruke den gjorde meg kvalm, hodepinen lettet ikke og jeg følte meg sjaber. Hvor mye av sjaber og hodepine som skyldes manglende søvn aner jeg ikke, men jeg vil gjette på "en hel del". Enden på visa var at jeg er hjemme fra jobb i dag, tok to paracet for å dempe smertene i armen og gikk og la meg igjen. Til sammenligning er det i høyrearmen bare følelsen av å være støl i overarmsmuskelen - mye som forventet.
Paraceten og sovingen har hjulpet. Jeg er fortsatt trøtt og sliten og føler meg litt sjaber og uggen, men ikke så ille som i morges. Det er ikke like vondt i armen som bcg-vaksinen var i sin tid, og selv om jeg må si at det er direkte vondt i venstre arm i stedet for ukomfortabelt er ikke dette noe som burde skremme noen fra å ta vaksinen. Jeg vil i stedet bare anbefale å ikke ta vaksinen dagen før du planlegger å bruke den armen du blir stukket i til noe viktig!
